Noen mener DESQview er bedre enn Microsoft Windows. Andre mener DV sparker bena bort under OS/2. Programmet gjør multitasking med laud, forenkler overføring av data mellom programmer og lar deg utnytte evt. ekstrahukommelse i PC-en. En rapport fra en testrunde.
DESQview fra Quarterdeck selges bl.a. av Polysoft A.S. i Drammen (tlf. 03-89 22 40) og koster der kr. 1.300. Fra dem har vi fått en testversjon av versjon 2.01. Amerikanske postordrefirmaer selger programmet for rundt US$70.00. Computer Resources i Oslo for kr. 1.020.
Jeg har testet programmet på en Olivetti M24 med 640K RAM og 40 megabyte harddisk, samt på en diskettbasert Toshiba 1100 Plus. Jeg har ikke prøvd programmet med utvidet hukommelse. Er du interessert i slike erfaringer, kan f.eks. henvende seg til Sysop Jon Orten på The Thunderball Cave BBS i Oslo (tlf. data 02-32 52 18/19).
Det mest interessante med programmet, er dets evne til å kunne kjøre flere oppgaver samtidig. Multitasking. Dernest at det tillater deg å utnytte evt. økt hukommelseskapasitet bedre enn de fleste andre programmene på markedet. I tillegg har DV noen hjelpefunksjoner, som brukeren hurtig vil vite å sette pris på.
Jeg kjører en gammel versjon av MultiLink Advanced (3.01). En sammenligning er derfor litt urimelig. ML har dessuten funksjoner, som ikke finnes i DV, som en innebygget elektronisk oppslagstavle og muligheter for å virke som flerbrukeranlegg.
I MultiLink deles PC-ens hukommelse opp i et antall faste biter, kalt partisjoner. Hukommelsen på min M24 er delt opp i en "forgrunn" på 160K netto, en bakgrunn 1 på 265K og en bakgrunn 2 på 17K. Resten av hukommelseskapasiteten brukes til en disk cache. Ønsker jeg en annen oppdeling, må systemet startes opp på nytt.
I DV deles hukommelsen opp i et variabelt antall deler, avhengig av hva du måtte ha bruk for. Du kan omdefinere under marsjen. "Forgrunnen" er det vinduet du arbeider i akkurat nå. De andre vinduene er "i bakgrunnen".
Mens du i ML skifter fra partisjon til partisjon, skifter du i DV nærmest fra program til program. Filosofien er forskjellig. I DV er det enklere å kjøre et antall programmer med variable krav til hukommelseskapasitet. Fleksibiliteten er større.
I utgangspunktet kan du i begge programmene bestemme hvor mange "klokketikk", som skal tildeles det enkelte program/partisjon. Prosessorens beregningshastighet produserer et fast antall "tikk" pr. tidsenhet, som blir å fordele mellom de forskjellige oppgavene som kjøres samtidig. Tilsynelatende rangerer programmene likt på dette punkt.
Over tid vil du imidlertid kunne få mer ut av DV, da programmet lar deg "lukke" vinduer, som ikke har interesse lengre. Når vinduet lukkes blir de beslaglagte "tikkene" frigjort. Det øker beregningshastigheten i de gjenværende vinduene.
På den annen side tar DV fryktelig mye plass. På min 640K M24 var det ikke lengre plass til en 130K disk cache i tillegg til oppslagstavleprogrammet RBBS-PC og diverse andre programmer, slik som under MultiLink. Det er med andre ord først på PC-er med 1 MB RAM eller mer at DV kommer til sin rett! På mindre systemer kan ML være mer effektiv i noen tilfeller.
Du starter først opp tekstprogrammet i ett vindu og begynner å skrive. Når du trenger tall fra regnearket, trykker du et par taster (evt. klikker med musa) og regnearket kommer frem i et annet vindu.
Tekstprogrammet ligger fremdeles i hukommelsen. Et par tastetrykk og du er tilbake. Ett sekund. Sammenlign med å gå ut av regnearket, starte opp tekstprogrammet, lese inn filen fra disk og lete deg frem til stedet, hvor du holdt på å skrive. Når du "flipper" tilbake med DV, havner du nøyaktig der hvor markøren sto, da du forlot programmet.
Du kan definere opptil ni vinduer, som kan flyttes rundt på skjermen. Gjennom disse kan du titte inn til de programmene som kjører i de enkelte delene av hukommelsen. F.eks. kan du holde et øye med en overføring pr. modem fra Saltrød Horror Show i et lite vindu, mens du skriver på en rapport, som fyller resten av skjermen.
For ytterligere å gi hurtig adgang til programmer og filer, lar DV deg definere en hvilket som helst underkatalog på harddisken som en logisk diskstasjon. Denne kan du referere til med en bokstav (i stedet for en PATH-kommando).
Eksempel: Verktøykassen med hjelpeprogrammer ligger i katalogen C:ØSYSØUTILITIES. Du omdefinerer katalogen til logisk diskstasjon E. Du kan nå kjøre programmet NU.COM ved kommandoen "E:NU".
Med DV kan du gå rundt denne begrensningen, ved hjelp av spesielle hukommelseskort (se rammen). Instruksjonsboken gir omfattende rettledning om hva du bør kjøpe og hvordan det skal installeres.
Informasjon fra forskjellige programmer kan kombineres i et dokument. Du kan omformattere informasjonen, mens du flytter den - kanskje ønsker du å fjerne alle "kr."-henvisningene før beløpene og uønskede punktumer, som i beløpet "1.000,-". Du kan flytte tallkolonner.
DV makroer (kommandofiler) kan lages for et gitt program eller defineres som "globale", dvs. at de skal virke hvor som helst. Du kan starte en læreprosess, mens du holder med en annen lærejobb ("nested scripts").
Ønsker du å abortere DV, må du bruke en annen tastekombinasjon.
Vil du noe mer komplisert, får du lett oppstartsproblemer. Brukerhåndboken er på engelsk, har over 200 kompakte sider og detaljene er mange. En god stikkordfortegnelse og pedagogisk utformet tekst er ikke alltid tilstrekkelig for den som står fast. (- Derfor er det da også en aktiv elektronisk konferanse om DESQview på det amerikanske informasjonsnettet The Source.)
På Toshiba 1100 Pluss med to diskettstasjoner og 640K RAM, har programmet liten hensikt. Ramdisk og gratisprogrammet HOTDOS synes å gi meg mer effektiv databehandling.
Den dagen jeg går over til 80386-basert PC, er imidlertid saken klar. Da er DV selvskreven.
Brukere av 80386-maskiner bør i tillegg kjøpe QEMM 386 Expanded Memory Manager (kr. 600,- fra Polysoft) for å få full nytte av programmet.
Til artikkelmenyen.
Til The Online World resources handbook.